[Ole Michael Selberg]
Post by Ole Michael SelbergOg det skriver du som på den latinske hjemmesiden din flotter deg med
foreldede former som "quoius"! Kunne det ikke klare seg med den klassiske
latinens "cuius"?
At Plautus og Sallust skriver sånn, er greit nok -- men en ihuga tilhenger
av offisiell rettskrivning i alle sammenhenger!? :-)
De siste offisielle rettskrivingene heter italiensk, portugisisk osv.;
latin blir dermed litt spesielt. ;-) Men jeg vil nå tilskrive "quoius"
(eller "quoiius" som Caesar visstnok foretrakk det) til klassisk latin
og "cuius" til sølvlatin, om vi trekker grensa omtrentlig mellom
første århundre før og etter kristus. I latinstudier i dag brukes
gjerne den klassiske latinen som modell i grammatikken, men i
ortografien sølv- eller middelalderlatin. Ikke helt konsekvent,
kanskje. Uansett, romerne var ikke veldig konsekvente sjøl. Ser en
på inskripsjonene, kan en vente å finne omkring begynnelsen av
tidsregninga vår "aequom", "aequm", "aecum", "aiquom", "aiquum",
"ecum", "equm" og "equum" for det samme ordet (alle er kanskje ikke
belagte, men de fleste).
Når det gjelder "quoius" mot "cuius" så forteller Quintilian (født
ca. 35 e. kr) at "cui" fortsatt blei stava "quoi" da han var barn:
illud nunc melius, quod "cui" tribus, quas praeposui, litteris
enotamus; in quo pueris nobis ad pinguem sane sonum "qu" et "oi"
utebantur, tantum ut ab illo "qui" distingueretur.
Former som "optume" er derimot småforelda (tilhører Ciceros ungdom),
enda verre genitiver på -ai (sjøl om poetene bruker det, metri gratia
riktignok).
--
Steinar ; NIL DIFFICILE VOLENTI ; http://latinitas.org ; http://voksenlia.net