sønnen min / min sønn

[Poul E. Jørgensen]

Er der forskel i brugen af vendingen "sønnen min" versus "min sønn" på
nynorsk og på bokmål?
Er der en stilistisk forskel på om man skriver "sønnen min" eller "min
sønn"?

Hvis der er andre kommentarer til formuleringerne, læser jeg dem gerne!

Hilsen,
Poul E. Jørgensen

[Trond Engen]

Post by Poul E. Jørgensen
Er der forskel i brugen af vendingen "sønnen min" versus "min sønn"
på nynorsk og på bokmål?
Er der en stilistisk forskel på om man skriver "sønnen min" eller
"min sønn"?

Ja. I bokmål er "min sønn" arkaisk og danskprega, eller i hvert fall
klart borgerlig, mens "sønnen min" er umarkert.

I nynorsk er det egentlig bare "sonen min" som er gangbart, men "min
son" blir av og til brukt til å vise bibelsk språk eller parodiere
prester. "Sonen min" burde i grunnen vært "son min", parallelt med
"dotter mi", "mor mi" og "far min". Det må være fordi "sonen min" og
"son min" høres så likt ut at den som likner mest på umarkert bokmål har
slått gjennom.

Standard bokmål og nynorsk er én, eh, to ting. Dialektene er noe helt
annet. Standardformene i bokmål avspeiler østlandsk bymål men sprer seg
nå, i hvert fall i store deler av bokmålsland. I de fleste dialekter
utenom byene ved Oslofjorden er det tradisjonelt etterstilt pronomen men
ikke bestemt artikkel: "mor mi". I bergensk er foranstilt
eiendomspronomen det vanlige: "Min sønn", "min søster", "min onkel" osv.

Post by Poul E. Jørgensen
Hvis der er andre kommentarer til formuleringerne, læser jeg dem gerne!

Jeg lurer på sammenhengen mellom foran-/etterstilt pronomen og
navneartikkel. De fleste norske dialekter har hatt navneartikkel, også
for navneaktige slektskapsord ("ho Kari", "han far"), men etterstilt
eiendomspronomen ("far min"). Bergensk har foranstilt eiendomspronomen
("min far") men etterstilt navneartikkel ("Karien").

En pussighet i bergensk er standarduttrykket for "foreldrene mine;
familien min": "Min mor å di". "Min mor å di har reist på lanne i
hèlgen, men eg må vere heme å passe bikkjen".

[Arne Hamre]

<snip>
En pussighet i bergensk er standarduttrykket for "foreldrene mine;
familien min": "Min mor å di". "Min mor å di har reist på lanne i
hèlgen, men eg må vere heme å passe bikkjen".

Vår kjære nabo her i nærheten av Arendal bruker konsekvent uttrykket
"mamma og di". Lignende uttrykk forekommer også i Vestfold (har jeg latt
meg fortelle). Altså ikke eksklusivt bergensk.

[Harald Ljøen]

Post by Arne Hamre

<snip>
En pussighet i bergensk er standarduttrykket for "foreldrene mine;
familien min": "Min mor å di". "Min mor å di har reist på lanne i
hèlgen, men eg må vere heme å passe bikkjen".

Vår kjære nabo her i nærheten av Arendal bruker konsekvent uttrykket
"mamma og di". Lignende uttrykk forekommer også i Vestfold (har jeg latt
meg fortelle). Altså ikke eksklusivt bergensk.

Nei, det er verken pussig eller eksklusivt bergensk. Det skal være "min
mor og dei" eller "mamma og dei", og betyr "min mor og hennes husstand"
eller "min mor hennes lag".

[Trond Engen]

Post by Harald Ljøen

Post by Arne Hamre

<snip>
En pussighet i bergensk er standarduttrykket for "foreldrene mine;
familien min": "Min mor å di". "Min mor å di har reist på lanne i
hèlgen, men eg må vere heme å passe bikkjen".

Vår kjære nabo her i nærheten av Arendal bruker konsekvent uttrykket
"mamma og di". Lignende uttrykk forekommer også i Vestfold (har jeg
latt meg fortelle). Altså ikke eksklusivt bergensk.

Nei, det er verken pussig eller eksklusivt bergensk. Det skal være
"min mor og dei" eller "mamma og dei", og betyr "min mor og hennes
husstand" eller "min mor hennes lag".

Oi. Jeg har aldri hørt det fra andre enn bergensere, og jeg husker det
blei nevnt i norsktimene på gymnaset i Bergen som spesifikt bergensk,
men det er for så vidt ikkje undrands at det også fins i et større
område på Vestlandet. Men Arendal er på kanten og Vestfold var overraskende.

Hvis det brukes i Haugesund med "min mor" er det vel spesielt for
bymålet der? Karmøybuene jeg kjenner sier "mor mi", og jeg har ikke hørt
noen av dem si "min mor og dei".

Det er for så vidt også et uttrykk som er lett å danne på nytt, eller ha
med seg fra et eller annet sted eller plukke opp fra noen, så det
interessante er hvor det virkelig er en etablert del av språket som den
nøytrale måten å si "familien min" på.

[Harald Ljøen]

Post by Trond Engen
Hvis det brukes i Haugesund med "min mor" er det vel spesielt for
bymålet der? Karmøybuene jeg kjenner sier "mor mi", og jeg har ikke hørt
noen av dem si "min mor og dei".

Det blir oppstyltet å si "min mor og dei", ja, jeg så ikke den i farten.
Man ville vel heller sagt "mor og dei" eller "mamma og dei". Poenget
mitt var at dette er helt normal språkbruk andre steder enn i Bergen, og
også med alle andre "ledere" av gjengen, eksempelvis "han Ola og dei",
"hu Kari og dei", etc.

[Jardar Eggesbø Abrahamsen]

Post by Harald Ljøen
Nei, det er verken pussig eller eksklusivt bergensk. Det skal være "min
mor og dei" eller "mamma og dei", og betyr "min mor og hennes husstand"
eller "min mor hennes lag".

Sameleis på Sunnmøre. Han Ola og dei = Ola og folket hans. Sånn omtrent
det same som norrønt þeir Óláfr. (Trur eg. Eg har ikkje jobba med
norrønt på den måten på 15 år, så rett meg gjerne.)

Jardar

[Trond Engen]

Post by Jardar Eggesbø Abrahamsen

Post by Harald Ljøen
Nei, det er verken pussig eller eksklusivt bergensk. Det skal være
"min mor og dei" eller "mamma og dei", og betyr "min mor og hennes
husstand" eller "min mor hennes lag".

Sameleis på Sunnmøre. Han Ola og dei = Ola og folket hans.

Og alle steder jeg har bodd eller hatt muntlig omgang. Det betyr (han)
Ola og alle han måtte være sammen med, enten nå spesielt eller mer
generelt. Jeg kunne også sagt "mamma/mora mi og di" om en hvilken som
helst tilfeldig gruppering mora mi måtte inngå i. Men jeg mener det er
noe annet med "min mor og di". Det er leksikalisert og omfatter ganske
bestemt mor og far (eller annen samboer/ektefelle). Søsken og
slektninger i huset kan inngå, men bare når de ikke kan regnes som
myndige i sammenhengen.

Bergensere og andre med morsmålskompetanse må gjerne greie ut om nyansene.

Post by Jardar Eggesbø Abrahamsen
Sånn omtrent det same som norrønt þeir Óláfr. (Trur eg. Eg har ikkje
jobbamed norrønt på den måten på 15 år, så rett meg gjerne.)

Det er sikkert riktig. Men syntaksen er lettere å skjønne i "Ola og dei"
enn i "þeir Ólafr". Den norrøne kunne trenge historisk forklaring.

[Jardar Eggesbø Abrahamsen]

Post by Trond Engen
Ja. I bokmål er "min sønn" arkaisk og danskprega, eller i hvert fall
klart borgerlig, mens "sønnen min" er umarkert.
I nynorsk er det egentlig bare "sonen min" som er gangbart, men "min
son" blir av og til brukt til å vise bibelsk språk eller parodiere
prester.

I tillegg: Med trykksterkt «min» kan dette vere førestilt i kontrastiv
tyding: «det er min bil/son/far, ikkje din».

Trykklett bruker eg «far min, mor mi, bror min» både munnleg og
skriftleg (på nynorsk -- synest ikkje det høyrest så veldig bokmålsaktiv
ut, men brukte Asbjørnsen og Moe det?).

Jardar

[Trond Engen]

Post by Jardar Eggesbø Abrahamsen

Post by Trond Engen
Ja. I bokmål er "min sønn" arkaisk og danskprega, eller i hvert
fallklart borgerlig, mens "sønnen min" er umarkert.
I nynorsk er det egentlig bare "sonen min" som er gangbart, men
"min son" blir av og til brukt til å vise bibelsk språk eller
parodiere prester.

I tillegg: Med trykksterkt «min» kan dette vere førestilt i
kontrastiv tyding: «det er min bil/son/far, ikkje din».

Ja, så klart. Det burde jeg fått med.

Post by Jardar Eggesbø Abrahamsen
Trykklett bruker eg «far min, mor mi, bror min» både munnleg og
skriftleg (på nynorsk -- synest ikkje det høyrest så veldig

< bokmålsaktiv ut,

Nei, og det mente jeg såvisst ikke å gi inntrykk av. Jeg oppfatter "far
min" osv. som umarkert i nynorsk men dialektprega i bokmål. "Faren min"
osv. er umarkert i bokmål. Det merkelige er "sonen min" framfor "son
min" i nynorsk.

Post by Jardar Eggesbø Abrahamsen
men brukte Asbjørnsen og Moe det?).

Ja (<http://runeberg.org/folkeven/016.html>):

| "God kveld, far," sa ferdesmannen; "kan jeg få lånt hus i natt?"
|
| "Jeg er ikke far i huset," sa gamlingen; "gå inn i kjøkkenet og snakk
| til far min!"

[Jardar Eggesbø Abrahamsen]

Post by Trond Engen
Nei, og det mente jeg såvisst ikke å gi inntrykk av. Jeg oppfatter "far
min" osv. som umarkert i nynorsk men dialektprega i bokmål. "Faren min"
osv. er umarkert i bokmål. Det merkelige er "sonen min" framfor "son
min" i nynorsk.

I tillegg til at eg skreiv «bokmålsaktiv» i staden for «bokmålsaktig»,
bør eg kanskje også presisere at eg ikkje oppfatta det som at du hadde
gjeve uttrykk for noko rart noko. Og no er eg berre glad for at du
stadfester den bokmålske språkkjensla mi. :)
Nydeleg!

Jardar