Kj, tj, tsj, ch

[Keera Ann Fox]

Spesielt i Bergen. Jeg kan huske at vi fikk beskjed på skolen at sj- og
skj- hadde samme lyd, så vi måtte bare pugge hvordan ord ble stavet,
siden vi ikke kunne gå etter lyden.

Eg har sjølv forfalle til dette samanfallet (er ca. 50-70 år for ung til
ikkje å ha det). Og tykkjer i og for seg at det ikkje er so ille. Det
berre undrar meg at folk heng seg opp i samanfall av «sj» og «kj», når dei
same folka som oftast blandar saman «skj» og «sj» på den eine sida og «tj»
og «kj» på den andre sida. :)

Jeg aner ikke hva forskjellen på skj og sj er, så jeg kan ikke uttale
meg. Jeg er dog blitt veldig nysgjerrig.

Og hvor i dette faller ord som ski og skyte?

Jeg skiller altså ikke mellom tj- og kj-. Jeg har (kun) de engelske
sh- og ch-lydene også på norsk.

Same her, du. På Sunnmøre bruker me (omtrent) den engelske ch-lyden i dei
orda som vert stava «kj» eller «tj». Ich-lyden er ukjend for oss.

Takk for den; da føler jeg meg ikke så rar som sier "tjære mor". ;-)

FUT satt.

[jardarab+ (Jardar Eggesbø Abrahamsen)]

Post by Keera Ann Fox
Jeg aner ikke hva forskjellen på skj og sj er, så jeg kan ikke uttale
meg. Jeg er dog blitt veldig nysgjerrig.
Og hvor i dette faller ord som ski og skyte?

«Ski» og «skyte» hamnar i klasse med «skj». I «klassisk» sunnmørsk vart
«skj» uttala omtrent som ein engelsk «sh» etterfylgd av ein engelsk «ch».

Jardar

[Keera Ann Fox]

Post by jardarab+ (Jardar Eggesbø Abrahamsen)

Post by Keera Ann Fox
Jeg aner ikke hva forskjellen på skj og sj er, så jeg kan ikke uttale
meg. Jeg er dog blitt veldig nysgjerrig.
Og hvor i dette faller ord som ski og skyte?

«Ski» og «skyte» hamnar i klasse med «skj». I «klassisk» sunnmørsk vart
«skj» uttala omtrent som ein engelsk «sh» etterfylgd av ein engelsk «ch».

*prøve seg fram* Hmmm. Jeg har oppdaget at sh-lyden min på norsk er en
anelse "spissere" enn på engelsk.

Apropos at man bruker stavemåte til å skille på lyder: Jeg kom over
motsatt "problem". Jeg løste en oppgave på engelsk hvor svarene i første
del var row og prow, og i andre del cow og crow. Så gikk det opp for meg
for pussig svarene faktisk var: Row og crow uttales likt, men ulikt fra
prow og cow som jo rimer. (Og ja, på britisk engelsk kan row også rime
på prow, men ordet de skulle frem til var "(å) ro", ikke "krangel".)

[Trond Engen]

Post by jardarab+ (Jardar Eggesbø Abrahamsen)
«Ski» og «skyte» hamnar i klasse med «skj». I «klassisk» sunnmørsk vart
«skj» uttala omtrent som ein engelsk «sh» etterfylgd av ein engelsk «ch».

Alfabetet vårt har for få tegn, og det lider særlig sunnmøringene under.
Vi burde skrive <čære>, <šeldan> og <ščeið>.

Finlandssvensk skal også ha /tsj/-lyd i <k(j)>-ord. Jeg har sett det
hevda at dette er et gammelt trekk, en mellomlyd på veien fra [k] til
[C]. Men er ikke det en omvei?

Helt på sida: Er det mer enn forskjellige grafiske tradisjoner som
skiller <đ> og <ð>? Den første gjør seg liksom bedre når en ikke skriver
for hånd.