Fuglelisten?|

[Tron]

Hei,

fra gammelt av har vi is-listen, med flere ord enn "eskimo" for snø.
En oversetterkollega eterlyser en tilsvarende fugleliste.
Svenskene har noen uttrykk; her er kollegaens eksempler.
1. Man får nok av noe - man "storknar".

2. Man forplanter sig - "pippar" eller "gökar".


3. Man får "pippi" på noe, dvs. får dilla på noe.


4. "Snorkråkor" (busemenner), "korpligan" (bedriftsidrettsserie).



Ikke det at det nødvendigvis skal være oversettelser, altså.

I farten kommer jeg på (i følgende meningsløse kategorisering):

1. Fugler man kan kalle folk

Gamle ørn (sitat), (din) kylling, (din) knehøne, (din) gjøk, nattugle,
natteravn, (fin) rype, (gml) røy, fuglebryst ...

2. Similer

Stjeler som en ravn, full som en alke, glad som en lerke, stolt som en hane,
være ribbet ...

3. "Fugledeler"

Ut av redet, (frisyre) hanekam, hanekamp, ...

4. "Fuglehandlinger" (metaforer)

Synge med sitt nebb, gjøre et varp (kanskje mer fiskerirelatert, men samme
ord som verpe/werfen/kaste, n'est pas?), slå kloa i, være nebbete, stikke
hodet i sanden, krake søker make, ligge som man reder, slå ut vingene (?),
få luft under vingene...

5. Diverse:

hauk over hauk (sitat), stygg andunge (sitat), (lomme-)lerke (homonymi ?),
...



Noen flere?



MVH,



T

[Isachsen]

Post by Tron
Hei,
fra gammelt av har vi is-listen, med flere ord enn "eskimo" for snø.
En oversetterkollega eterlyser en tilsvarende fugleliste.
Svenskene har noen uttrykk; her er kollegaens eksempler.
1. Man får nok av noe - man "storknar".
2. Man forplanter sig - "pippar" eller "gökar".
3. Man får "pippi" på noe, dvs. får dilla på noe.
4. "Snorkråkor" (busemenner), "korpligan" (bedriftsidrettsserie).
Ikke det at det nødvendigvis skal være oversettelser, altså.
1. Fugler man kan kalle folk
Gamle ørn (sitat), (din) kylling, (din) knehøne, (din) gjøk, nattugle,
natteravn, (fin) rype, (gml) røy, fuglebryst ...
2. Similer
Stjeler som en ravn, full som en alke, glad som en lerke, stolt som
en hane, være ribbet ...
3. "Fugledeler"
Ut av redet, (frisyre) hanekam, hanekamp, ...
4. "Fuglehandlinger" (metaforer)
Synge med sitt nebb, gjøre et varp (kanskje mer fiskerirelatert, men
samme ord som verpe/werfen/kaste, n'est pas?), slå kloa i, være
nebbete, stikke hodet i sanden, krake søker make, ligge som man
reder, slå ut vingene (?), få luft under vingene...
hauk over hauk (sitat), stygg andunge (sitat), (lomme-)lerke
(homonymi ?), ...
Noen flere?
MVH,
T

Under pkt. 4 kunne man kanskje tilføye: "å bruse med fjærene" og "fuglen
er fløyet" (om kjeltringen som stakk av)

Isachsen

[Lars Haugseth]

Post by Tron
Noen flere?

Assorterte ord og uttrykk jeg fant sånn i farten:

Ugler i mosen, ikke skjønne et kvidder/kvekk, helt koko, med nebb og klør,
vingeklippet, svalestup, uglesett, haukenese, verpesjuk, flakse omkring,
vingeskutt, dompap, fengselsfugl, skyte gullfuglen, hermegås, lokkedue,
fugleperspektiv.

[Isachsen]

Post by Lars Haugseth

Post by Tron
Noen flere?

Ugler i mosen, ikke skjønne et kvidder/kvekk, helt koko, med nebb og
klør, vingeklippet, svalestup, uglesett, haukenese, verpesjuk, flakse
omkring, vingeskutt, dompap, fengselsfugl, skyte gullfuglen,
hermegås, lokkedue, fugleperspektiv.

Hva med "Hverken fugl eller fisk"?

Isachsen

[Isachsen]

Post by Isachsen

Post by Lars Haugseth

Post by Tron
Noen flere?

Ugler i mosen, ikke skjønne et kvidder/kvekk, helt koko, med nebb og
klør, vingeklippet, svalestup, uglesett, haukenese, verpesjuk, flakse
omkring, vingeskutt, dompap, fengselsfugl, skyte gullfuglen,
hermegås, lokkedue, fugleperspektiv.

Hva med "Hverken fugl eller fisk"?
Isachsen

I tråd med dette går vel også "Hummer og kanari" hvis det ikke er nevnt
allerede.

Isachsen (igjen)

[Hans Georg Schaathun]

On Tue, 29 Apr 2008 19:09:33 +0200, Isachsen
<***@setoinett> wrote:
: I tråd med dette går vel også "Hummer og kanari" hvis det ikke er nevnt
: allerede.

Har det noe som helst med fugl å gjøre?

[Thomas Skogestad]

* Hans Georg Schaathun

| Har det noe som helst med fugl å gjøre?

Norsk ordbok forklarer uttrykket med «hummer og kanari - av likt og ulikt,
noe som hverken er fugl eller fisk». Men ifølge NRO er kanari kanarivin, vin
fra Kanariøyene. Og Kanariøyene er hundeøyene.

[Hans Georg Schaathun]

On Tue, 29 Apr 2008 20:25:45 +0200, Thomas Skogestad
<***@gmail.com> wrote:
: * Hans Georg Schaathun
:
: | Har det noe som helst med fugl å gjøre?
:
: Norsk ordbok forklarer uttrykket med «hummer og kanari - av likt og ulikt,
: noe som hverken er fugl eller fisk».

Bokmålsordboka (sic) hadde det samme, men jeg skjønner det ikke.
For meg er «hummer og kanari» snarere både fugl og fisk enn hverken
... eller.

: Men ifølge NRO er kanari kanarivin, vin
: fra Kanariøyene. Og Kanariøyene er hundeøyene.

Og visstnok er bakgrunnen at både hummer og kanarivin er noe av det
mest ekslusive du kan servere, men sammen blir det heller vulgært
om ikke kvalmt.

[Isachsen]

Post by Hans Georg Schaathun
On Tue, 29 Apr 2008 19:09:33 +0200, Isachsen

Post by Isachsen
I tråd med dette går vel også "Hummer og kanari" hvis det ikke er
nevnt allerede.

Har det noe som helst med fugl å gjøre?

Som liten hadde jeg da en "kanarifugl"

Isachsen

[Hans Georg Schaathun]

On Tue, 29 Apr 2008 23:48:07 +0200, Isachsen
<***@setoinett> wrote:
: Hans Georg Schaathun wrote:
: > On Tue, 29 Apr 2008 19:09:33 +0200, Isachsen
: > <***@setoinett> wrote:
: >> I tråd med dette går vel også "Hummer og kanari" hvis det ikke er
: >> nevnt allerede.
: >
: > Har det noe som helst med fugl å gjøre?
:
: Som liten hadde jeg da en "kanarifugl"

Da lurer jeg på om «ful» også skulle vært på listen :-)

... og «fuglehund»

[Hans Georg Schaathun]

On 29 Apr 2008 16:34:40 +0200, Lars Haugseth
<***@larshaugseth.com> wrote:
: vingeklippet,

eller vingestekket

[Lars Haugseth]

Post by Hans Georg Schaathun
On 29 Apr 2008 16:34:40 +0200, Lars Haugseth
: vingeklippet,
eller vingestekket

...og andre bevingede ord.

[Tron]

Hei,

takk og bravo til d'herrer Isachsen og Haugseth!

MVH,

T

[Harald Ljøen]

Post by Tron
(din) knehøne

Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?
Og mens jeg er igang, hva er opphavet til det nærliggende, men likevel
så forskjellige ordet "lårhøne"?

[Thomas Skogestad]

* Harald Ljøen

| Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?

Norsk Riksmålsordbok sier «(egtl. «kvinnelig kjønnslem»)» hva nå i alle dager
det skal bety. Knær er en sentral bestanddel av enhver kjønnslek med minst
ett hunnkjønn? Høner verper, knær verker?

| Og mens jeg er igang, hva er opphavet til det nærliggende, men likevel så
| forskjellige ordet "lårhøne"?

NRO sier bare

fam. knehøne .
// idr. spark i låret, påført under ballspill:

(N.N.) slo noen praktballer fra midtbanen før han dessverre måtte gå ut på
grunn av en «lårhøne» (Dagbl. 1969/85/9/4)

[Keera Ann Fox]

Post by Thomas Skogestad
* Harald Ljøen
| Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?
Norsk Riksmålsordbok sier «(egtl. «kvinnelig kjønnslem»)» hva nå i alle dager
det skal bety.

Jeg tenker umiddelbart på klitoris.

Post by Thomas Skogestad
Knær er en sentral bestanddel av enhver kjønnslek med minst
ett hunnkjønn? Høner verper, knær verker?
| Og mens jeg er igang, hva er opphavet til det nærliggende, men likevel så
| forskjellige ordet "lårhøne"?
NRO sier bare
fam. knehøne .
(N.N.) slo noen praktballer fra midtbanen før han dessverre måtte gå ut på
grunn av en «lårhøne» (Dagbl. 1969/85/9/4)

Jeg tolker denne form for høne for å ha med uttrykket "det går den veien
høna sparker" å gjøre, dvs. temmelig tilfeldig/uten plan.

[Harald Ljøen]

Post by Keera Ann Fox

Post by Thomas Skogestad
* Harald Ljøen

Post by Harald Ljøen
Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?

Norsk Riksmålsordbok sier «(egtl. «kvinnelig kjønnslem»)» hva nå i
alle dager det skal bety.

Jeg tenker umiddelbart på klitoris.

Det var den eneste assosiasjonen jeg fikk også, men er det ikke i de
fleste tilfellene en grov overdrivelse å omtale klitoris som et lem?
Kan det ha noe med hermafrodittisme å gjøre? Hermafroditter er vel nå
utryddet vha kirurgi, iallfall i vår del av verden.

[Keera Ann Fox]

Post by Harald Ljøen

Post by Keera Ann Fox

Post by Thomas Skogestad
* Harald Ljøen

Post by Harald Ljøen
Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?

Norsk Riksmålsordbok sier «(egtl. «kvinnelig kjønnslem»)» hva nå i
alle dager det skal bety.

Jeg tenker umiddelbart på klitoris.

Det var den eneste assosiasjonen jeg fikk også, men er det ikke i de
fleste tilfellene en grov overdrivelse å omtale klitoris som et lem?
Kan det ha noe med hermafrodittisme å gjøre? Hermafroditter er vel nå
utryddet vha kirurgi, iallfall i vår del av verden.

Jeg har vanskelig for å tro at tidligere tiders nordmenn ville lage et
sånt ord om et så sjeldent fenomen. Heller vet jeg ikke om "lem" har en
lengde- eller funksjonsbegrensning. Det jeg synes er artig er at
klitoris' form kan minne om et kne(skål). Verre blir det å forstå
hvordan "høne" kommer inn i bildet, hvis det da ikke er bare for å angi
kjønn.

[Harald Ljøen]

Post by Thomas Skogestad
* Harald Ljøen

Post by Harald Ljøen
Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?

Norsk Riksmålsordbok sier «(egtl. «kvinnelig kjønnslem»)» hva nå i
alle dager det skal bety. Knær er en sentral bestanddel av enhver
kjønnslek med minst ett hunnkjønn? Høner verper, knær verker?

Kvinnelig kjønnslem??
Jeg syns ikke det var oppklarende. Snarere tvertimot...

Post by Thomas Skogestad

Post by Harald Ljøen
Og mens jeg er igang, hva er opphavet til det nærliggende, men
likevel så forskjellige ordet "lårhøne"?

NRO sier bare
fam. knehøne .

Hm. Jeg trodde lårhønen var /skaden/ påført låret, ikke /aksjonen/ som
påførte skaden. Men uansett syns jeg ikke NRO ga noen forklaring på
opphavet her heller.

[Thomas Skogestad]

* Harald Ljøen

| Litt off tåpikk: Hva er opphavet til ordet "knehøne"?
| Og mens jeg er igang, hva er opphavet til det nærliggende, men likevel
| så forskjellige ordet "lårhøne"?

Ut fra Hans Ross: Norsk Ordbog. Tillæg til «Norsk Ordbog» af Ivar Aasen
(1895/1971) synes disse å bety det samme. Oppslagsordet for "kne-høna" sier
"f. svag karakterløs Person. Se høna."

(Men, boken er i fraktur, og det er mange forkortelser som gjør det vanskelig
å lese ut fra sammenhengen hva det står. (Men ordet er tydeligvis intet
sportsuttrykk i NO.))

/Høna/ sier (vel for det første ser det ut som gøna, for her har h-en
plutselig fått en annen utforming enn de fleste andre oppslagsord på H)
(nesten) «,,gøna f.'' A. 2) cunnus.», deretter følger en videre "definisjon"
som jeg ikke synes er helt enkel å tyde, men det står både "Laarhøna" og
"Knehøna" uten nærmere forklaring, dog med noe jeg antar er geografisk
utbredelse i parentes. Etter lårhøna står det, vel, tja, "Øst og Snd",
etter knehøna står det "Østerd." (Lårhøne er ikke et oppslagsord.)

Vel, cunnus betyr tydeligvis det det kan virke som. Men hvorfor er ordet satt
i antikva? Men øst er antagelig ikke Østlandet, før det står "Østl." i
oppslaget for "høneblind".

Var det like enkelt å lese gotiske skrifter dengang slikt var vanlig som det
i dag er lett å lese dagens antikva...riske skrifter?

Hvorfor gikk gotiske skrifter ut av bruk?

En liten oversikt:

Stortingsforhandlinger

1898: gotisk
1898/99[1]: "vanlig"

Norsk Lovtidend

1900: Gotisk skrift, med unntak av traktattekster på fremmedspråk. (F.eks.
er engelsk, fransk og spansk gjengitt med "vanlig" skrift i parallell-
oppstillingene, mens den norske teksten er gotisk.)

1905: alt er gotisk, med unntak av traktater på fremmede språk -- men alle
"Traktatdokumenter vedrørende opløsningen af unionen mellem Norge og Sverige"
er i "vanlig skrift", også den norske teksten.

1906: alt i vanlig skrift

Norsk Retstidende (Rt.)

1908: alt i fraktur (med unntak av tall, fantes det ikke gotiske tall?)
1909: alt i vanlig skrift

--

Norsk Ordbog
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427

s. 357
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427&struct=DIVP376
http://www.nb.no/utlevering/betjent?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427&resourcelevel=medium&div=DIVP376
(Det er bedre å holde seg til en trykt utgave, for dette er nesten ikke lesbart.)

[1] Overgangsbestemmelse til grunnlovsbestemmelse av 1./11. juni 1898:

«Første ordentlige Storthing efter denne Grundlovsbestemmelses Vedtagelse
sammentræder den 1ste Søgnedag eftr den 10de Oktober samme Aar.»

(Her slapp jeg å bry meg om fraktur fordi jeg skrev av "Norges Grunnlov
1814--1921" utgitt ifølge Stortingets beslutning av 8. april 1921, som kjøpte
for småpenger på Berg Lions bokmarked[*] i november 2004.)

Ved grunnlovsbestemmelse i 1907 gikk man tilbake til å samles om vinteren
(første hverdag etter 10. januar)

Noen spesielle år vedrørende Stortingets samling:

1859: første høstsesjon (vedtatt i 1857, varte inntil årlige Storting ble
innført i 1871)
1871: første årlige Storting (vedatt i 1869)
1898: høstsesjoner (første søgnedag etter 10. oktober)

1959: høstsesjoner -- i 1959 var det et nytt Storting både i januar og i
oktober! (endringen fant sted et år ut i valgperioden 1958--1961)

Endringen skyldtes overgang til kalenderår for budsjetterminen. Innst. S. nr.
2 (1959) Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomitéen om forslag til
endringer i Grunnlovens §§ 54, 68 og 75 Vedlegg I (s. 12) inneholder en
historisk oversikt over budsjett-terminene. Vedlegg VII (s. 40--41) er
"Overgang til ny budsjett-termin" skrevet av Frede Castberg. På s. 41 skriver
han om hvorvidt det å forkorte en lovlig valgt representants verv ville
stride mot konstitusjonens ånd og prinsipper jf § 112 sammenholdt med § 97.
"Dette resonnement er ikke holdbart.", uansett hvorvidt man tillegger § 112
full rettslig vekt som direktiv for Stortinget, så kan ikke dette påberopes
som vern for et offentlig ombud.

1958: 102. ordentlige Storting (Stortingstidende 1958 s. 1 begynner med liste
over representanter og vararepresentanter i stortingsperioden 1959--1961, på
s. 9 står det "År 1958 den 11. januar kl 11 samledes Norges 102. ordentlige
Storting i Stortingsbygningen i Oslo.") Oppløst av Kongen 10. januar 1959 jf
Forhandlinger i Stortinget 1958 s. 3380. Tok ferie juni--september: siste
møtedag før ferien var 20. juni 1958 (før det ønskes god ferie opplyses det
at "Stortingets presidentskap har, som tidligere meddelt, tidligere besluttet
at høstsesjonen tar til mandag den. 29. september 1958 kl. 13.", høstsesjonen
tok til da. (Begge på s. 2437; det står at "Stortinget gjenopptok sine
forhandlinger". Ble ikke oppløst e.l. av Kongen ifb. med ferien)

1959: 103. ordentlige Storting (i Stortingstidende 1959 s. 1 står det "År
1959, mandag 12. januar kl. 13 samledes Norges 103. ordentlige Storting i
Stortingsbygningen i Oslo.", oppløst av Kongen 27. juni 1959, jf
Stortingstidende s. 2608.)

1959--1960: 104. ordentlige Storting (i Stortingstidende 1959--60 s. 1 står
det "År 1959 torsdag den 1. oktober[fotnote: I henhold til grunnlovs-
forandring av 10. februar 1959.] kl. 13 trådte det 104. ordentlige Storting
sammen.", oppløst av Kongen 30. september 1960 (s. 3681))

1960--1961: 105. ordentlige Storting (i Stortingstidende 1960--61 s. 1 står
det "År 1960, lørdag den 1. oktober kl. 10 trådte det 105. ordentlige
Storting sammen.", oppløst av Kongen 16. juni 1961.)

[*] Lionsklubb Berg avholder sitt årlige bokmarked i november hvert år
http://www.lions.no/website.aspx?displayid=67616

Bokmarkedet avholdes årlig på Vestre Aker skole, Ullevålsalleen 37, Ullevål
Hageby [litt av Døden på Oslo S ble filmet her]

Lørdag 1. til søndag 9. november 2008
Åpningstider: lørdager kl 10-18
søndager kl 13-18
mand-torsd. kl 17-20
fredag kl 17-19

http://www.lions.no/website.aspx?displayid=68365
http://oslo-berg.lions.no/

[Thomas Skogestad]

* Thomas Skogestad

| Stortingsforhandlinger
|
| 1898: gotisk
| 1898/99[1]: "vanlig"

Hm. Også dette var midt i en valgperiode.

| Norsk Lovtidend

Opplegget med at traktattekster på fremmedspråk gjengis på antikva har vært i
bruk så langt tilbake jeg kunne sjekke, til 1887.

Norges statskalender: antikva så langt tilbake jeg kunne sjekke, til 1886.

(Jeg beklager hvis det er grotesk, men finnes det et uttrykk som dekker alt
av moderne skrift som ikke ligner på skrift fra 1800-tallet?)

<insert rant om at det sikkert er de samme som ødela ODIN som ødela Norges
statskalender på nett.>

[John Doe]

Post by Tron
1. Fugler man kan kalle folk
Gamle ørn (sitat), (din) kylling, (din) knehøne, (din) gjøk, nattugle,
natteravn, (fin) rype, (gml) røy, fuglebryst ...
2. Similer
Stjeler som en ravn, full som en alke, glad som en lerke, stolt som en hane,
være ribbet ...
3. "Fugledeler"
Ut av redet, (frisyre) hanekam, hanekamp, ...
4. "Fuglehandlinger" (metaforer)
Synge med sitt nebb, gjøre et varp (kanskje mer fiskerirelatert, men samme
ord som verpe/werfen/kaste, n'est pas?), slå kloa i, være nebbete, stikke
hodet i sanden, krake søker make, ligge som man reder, slå ut vingene (?),
få luft under vingene...
hauk over hauk (sitat), stygg andunge (sitat), (lomme-)lerke (homonymi ?),

Dum som en gås, gribbe til seg, se som en ørn, burugle, papphane,
brushane, hanekylling, turtelduer, sisik, gatens løse fugler, skyte
sølvfuglen, legge det store egget, gauke brennvin, puppskjor (et
spedbarn som er glad i morsmelk), mase-/urokråke, lokkedue, spurv med
kanon, skjorreir (om dårlig byggverk), vingklippet, bevinget,
strutsepolitikk, gjøkunge.

[Tron]

Hei der,

og takk til alle.
Listen ser da foreløpig slik ut:


bevinget

bruse med fjærene

brushane

burugle

dompap

dum som en gås

fengselsfugl

flakse omkring

fuglebryst

fuglen er fløyet

fugleperspektiv

full som en alke

få luft under vingene

gamle ørn

gatens løse fugler

gauke brennvin

gjøk

gjøkunge

gjøre et varp

glad som en lerke

gribbe til seg

hanekam

hanekamp

hanekylling

hauk over hauk

haukenese

helt koko

hermegås

kakle

knehøne

krake søker make

kylling

legge det store egget

ligge som man reder

lokkedue

lommelerke

mase-/urokråke

med nebb og klør

natteravn

nattugle

papphane

puppskjor (spedbarn som er glad i morsmelk)

rype

røy

se som en ørn

sisik

skjorreir (om dårlig byggverk)

skjønne et kvidder/kvekk, ikke

skyte gullfuglen

skyte sølvfuglen

slakte gåsen som legger gullegg

slå kloa i

slå ut vingene

spurv med kanon, skyte

stikke hodet i sanden

Stjeler som en ravn

stolt som en hane

strutsepolitikk

stygg andunge

svalestup

synge med sitt nebb

turtelduer

ugler i mosen

uglesett

ut av redet

verpesjuk

vingeklippet

vingeskutt

vingestekket

vingklippet

være nebbete

være ribbet

[Kjetil Rå Hauge]

Post by Tron
Hei der,
og takk til alle.
bevinget
bruse med fjærene
brushane
burugle

Columbi egg (? - det utvidede fuglebegrep)
det går den veien høna sparker

Post by Tron
dompap
dum som en gås
fengselsfugl
flakse omkring
fuglebryst
fuglen er fløyet
fugleperspektiv
full som en alke
få luft under vingene
gamle ørn
gatens løse fugler
gauke brennvin
gjøk
gjøkunge
gjøre et varp
glad som en lerke
gribbe til seg
hanekam
hanekamp
hanekylling
hauk over hauk
haukenese
helt koko
hermegås

hønsehjerne

[Tron]

Hei,

Ypperlig - kommer på lista.
(Den går ut til Oversetterringen, som bl.a. omfatter alle oss
AV-oversettere.)

MVH,

T

[Ivar S. Ertesvåg]

Post by Tron
Hei,
fra gammelt av har vi is-listen, med flere ord enn "eskimo" for snø.
En oversetterkollega eterlyser en tilsvarende fugleliste.
Noen flere?

http://floraskulen.no/fagsider/natur-miljo/fugl/ordtokje.htm

[Thomas Skogestad]

høneblind (det står i Hans Ross: Norsk Ordbog og jeg tror det skal bety at
man har dårlig mørkesyn, jeg har aldri hørt det i bruk)

høneblund (man kan visst også si fugleblund, men jeg har aldri hørt det)

Norsk Ordbog
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427

s. 357
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427&struct=DIVP376
http://www.nb.no/utlevering/betjent?sesamid=197022ebc3cb2157b533266c80e40427&resourcelevel=medium&div=DIVP376
(Det er bedre å holde seg til en trykt utgave, for dette er nesten ikke lesbart.)

[Poul E. Jørgensen]

Post by Tron
(lomme-)lerke

En forklaring på dette sælsomme ord kan ses her:
http://ordnet.dk/ods/opslag?id=496964 hvor der under pkt. 4.2 står:

"især fladtrykt lommeflaske (som, naar der hældes af den, frembringer en
lyd, der minder om ell. sammenlignes med lærkesang)."

Kan det dokumenteres? Har I nogensinde hørt en lommelærke "i aktivitet"? Der
tænkes vel på en fløjtende lyd.