Da er vi inne på såkalt retranskipsjon, og jeg siterer fra noe jeg
skreiv en gang:
Et spesielt problem gjelder såkalt retranskripsjon (Leira 2006). Hvis
noen av mine forfedre, med etternavn Lie, hadde emigrert til Russland
for lenge siden, hvordan skal vi da gjengi navnet til etterkommerne som
er født i Russland, Lie eller Li? Det norske navnet tilsier det første,
transkribering fra russisk tilsier det siste. Dette er ikke bare et
teoretisk problem, men har vært et diskusjonstema bl.a. ved navnet på et
stort oljefelt i Barentshavet, som på norsk dels kalles
Shtokman(-feltet) (slik bl.a. StatoilHydro), dels Sjtokman (anbefalt av
Språkrådet) og dels Stockman (slik bl.a. Aftenposten). Feltet er oppkalt
etter en russisk oseanograf, som på russisk heter Штокман, og det
tilsier skrivemåten Sjtokman. Men slektsnavnet stammer fra tysk, og det
kunne tale for at en skulle bruke den tyske formen, altså Stockmann. Det
er derfor gode argumenter for både Sjtokman og Stockmann. – Et liknende
tilfelle er byen Toljatti, russisk Тольятти, som er oppkalt etter den
italienske kommunistlederen Togliatti. – Og videre: Den russiske
komponisten Anton Rubenstein er mest kjent slik i vest, og Trotskijs
opprinnelige navn oppgis oftest å være Bronstein, men en konsekvent
transkribering fra russisk ville gi Rubinsjtejn og Bronsjtejn. – Praksis
er altså ikke enhetlig for russiske navn med opphav i vest.
Fra: Lie, Svein: Utenlandske navn på norsk. I: Omdal, Helge & Rune
Røsstad (red.), 2009: Språknormering - i tide og utide? Oslo: Novus. (S.
185-197.)
Post by IsachsenPost by Tor-Einar JarnbjoPost by Kjetil RÃ¥ Hauge... og der kan man også lese at han er født i "Haugezund".
Etter norsk transkripsjon blir det som står i den russiske artikkelen
om Jan Foss til "Khaugezund". Den russiske artikkelen om Haugesund
bruker derimot transkripsjonen "Хёугесунн". Tilbake til norsk blir det
"Khjougesunn".
Tor-Einar
Dä ska' inte va lätt inte . . .
Isachsen